0

FOBI - Hvilken har du?

Alle foto under @google.com  

De fleste har fobier, eller en irrasjonell angst som det heter. 
Irrasjonell, intens og vedvarende frykt for  visse situasjoner, aktiviteter, gjenstander, dyr eller mennesker.

Hvorfor man får det? Jo, det er enkelt - fordi du er et menneske. Du har god fantasi, kan tenke, planlegge og se for deg fremtiden.
Den sunde siden av dette er ganske nødvendig; som å planlegge pensjonen, sørge for at døren er låst når du går ut osv...

Men den negative delen av funksjonene våre, er noe som får en til å uroe seg for noe som kansje aldri kommer til å skje. 
Som å frykte dyr, offentlige sammenhenger o.l.

Og det vanligste jeg hører om er de som har fobi mot edderkopper, noe jeg forsåvidt skjønner veldig godt.




Det er også de som har fobi mot hår, menneskehår. Sann som man har på hodet vet du - jada. Såppass at om de får det på seg så må de ta av alle klærne å dusje seg grundig. 
Jeg kan ikke tenke meg at hverdagen er noe lett for dem, dette er jo over alt.


 Dette er som regel i sammenheng med en dårlig erfaring. Men ikke alle vet hvorfor de har angst engang. 
For eksempel de som er redd for hunder - har de gjerne en gang blitt angrepet av hunder, 
så har de gjerne frykt for å være i nærheten av dem på generell basis igjen om hendelsen var veldig sterk for dem.


Et annet eksempel er prestasjonsangst. Spesielt når det gjelder å holde en offendtlig tale, noe som kan hemne alle sosiale sammenhenger.
Der kan jeg selv si at jeg stiller med et svakt kort. Jeg holdte selv på å begynne å gråte når alt fokus kom på meg på en audition på trondheim teater.

Noen fobier kommer også av å observere en mor eller farsrolle, kanskje til og med søsken reagere dårlig på et fysisk objekt. Dette kan da videreføres til den yngre, ettersom de da lærer å frykte det.

Min fobi, er strengt tatt høyder. Jeg har alltid vert litt engstelig for dem, men høydeskrekken kom inn for fullt for noen par år siden. 

Hvorfor? Nei jeg aner rett og slett ikke.

Kjæresten min på dne tiden ville ta meg med på middag på egon, i det store tårnet her i trondheim, som faktisk snurrer rundt. Jeg nekta, men ble "pusha" litt. Han visste ikke hvor ille det var.
Tårene presset seg på i heisen oppover og jeg nølte voldsomt med  ta et skritt ut av heisen og over den metalldekte linjen hvor tårnet bevegde seg.. Nei, never again! 
Det ble ikke noen middag der for å si det sann!

Å nei! Pusen, pass på! 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits